|
|
| feminisht"
pse kaq shum po me vret mua un qe shum.. oh sa shum te dua mos me vrit, mos me lendo dua te verteten, ma trego
me mesove dashurin... puthjet, ndjenjat, embelsin skisha frik me as nga bota se pa frik isha e jotja
ne syt e tu gjeta nje bot po sa shpejt u zhduk, u shua buzet sflisnin me per mua dhe pse feminisht me thoje te dua...
pa ty...
spo kalon sot kjo nat sa e gjat qe po me duket ku do te jesh, shpirt, ne kte cast un nuk jam .. shpirti me zhduket
se me dogje shpirtin.. kur ike ti lotet nga syt ,me rane si shi zemra me nuk ben tik-tak kur zemren tende pran se ka
ku je i dashur ne kto momente rruges shpesh degjoj komente njerzit me gisht me ndikojn se vetem pa ty tani me shikojn
ah more djal...
sa te bukura fjalet qe thoje sa te embla buzet e tua sa e brishte kjo dashuria sa e hidhur sot vetmija
ti je...
ti je nje yll qe jeten ma ndricon ti je nje enderr qe nga gjumi me zgjon ti je si nje magji qe shpirtin ma pushton ti je si nje krijes e rralle qe mua me dashuron
ti je jeta per mua ti je thjesht fjala "te dua" ti je libri qe un hap cdo dit dhe lexoj ti je nje zemer qe un gjithmon pikturoj...
Si trendafil cel dashuria ne mes te kopeshtit tim dhe si nje kenge bukuria s'me ndahet ne udhetim
Kjo bukuri mbi te gjitha mbetet asgje mbi dhè se tund me mua ecen gjer sa detet te thahen der ne fund.
Nuk thahen detet zemra ime graniti nuk firon nuk ndalet era ne udhetime se era vec vrapon.
Mbec me shendet...per ty ngre goten mos u merzit o shpirt sikur ta bredh me kembe boten te gjej... por vetem prit
|
| |