milseva et'hemi.1 |
|
| Ne buzeqeshjen e jetes del dhe loti jo loti por dhimbja qe s'jell lot Jetoj nje jet te egete e rrethuar nga njerez te acart kur pret nje dore te ngrot ajo largohet me larg S'u largua por e debuan e cuan ne oqeanin me te akullt te fjaleve i sollen dimin me te acart te shikimeve I dhan qiellin me te zymt te jetes por s larguan dot nga zemra ime Ajo mbeti dora me e ngoht U perball me akullin e oqeaneve Me acarin e dimreve sepse brenda saj ishte etja per dashuri dhe te qenit te lumtur per ate lumturi ,qe kerkonte nga jeta Shume kerkoi ajo dore ta prekte ate lumturi ,por e flaken tutje megiithese e gjeti dikur por jo ate qe i donte zemra por ate e i dha jeta Mundohet te ndihet i lumtur duke ecur dor per dor ne rrugen e jetes Nje gjysme poje ja ka dhen asaj Dhe ditet afrohen Po-ja do plotsoet Nje zemer do qaj Nje zemer do gezohet,
|
| |